new york i love you but you're bringing me down

adressen min er borte fra historien, det er mørkt på stua og jeg hører på musikk og gråter. kveldsmat er en rar boks med yoghurt, det er godt men jeg er ikke sulten. om noen kommer inn hit nå så blir det personlig, best for dem om de er klar for det.

radioen kommer med nytt forslag, det er gammelt og sjarmerende, grab your coat and get your hat, det er det som kommer snart, oslo som min neste sunny side of the street.

jeg vil ikke hjem, jeg liker dere alle, men jeg vil ikke dra herfra, ikke nå.

hjelper det å komme til oslo om jeg har med fine kjoler i kofferten? jeg håper det.

nyhetene

siden sist har jeg fått en kjempehøy seng.
akkurat nå har jeg lyst til å svømme.

boka

tenk at denne hylla finnes på et bibliotek i the bronx!
nå er det gjettekonkurranse. hvilken av dem er det?

backyard boogie

sånn ser det ut hvis man lener seg ut vinduet på stua mi, og ser til venstre. jeg har en bakgård som jeg bare kan se på, synd. det er bare landlady rotunno som kan være der, men hun bruker den ikke.

jeg har også en venn der på eksamensskrivedager, sånn som i dag. han får ikke henge med andre han heller, bare tusle rundt innesperret for seg selv. eneste forskjellen er at når han er ensom så uler han; når jeg er ensom så er jeg på internett.



og hvis eksamensskrivingen blir sånn at jeg må sitte våken hele siste natta for å bli ferdig, så har jeg i det minste selskap av alle fuglene som står opp i fire-femtida.

min, din, vår

fredag og klassetur til et museum for moderne kunst.
jeg kom sent, suste forbi mange bilder av kvinner som vasket gulv?
så fant jeg et par høretelefoner, og sto lenge og hørte på tredve år gamle telefonsvarerbeskjeder. det er noe spesielt fint med å høre folk snakke om new york for lenge sida, det er en stemning som også gjør at jeg liker litt gamle filmer herfra veldig godt.

etterpå gikk jeg og småpratet med en mann gjennom døråpningen, lavmælt og hyggelig var det. foran oss var et nytt rom med et rom i midten, det var laget av madrasser og jeg avsluttet passiaren, kippet av sandalene mine og klatret rett inn. alene innpakket i madrass blir det stille og dunkelt, feist spilte musikk i en tv og bilder fra 70-tallet hang på reip på madrassveggene.
etterpå fikk jeg besøk der inne av martha og solveig, det passa også bra.



da det var over gikk vi lenge i nye gater, i industri og solskinn og biltuting. litt rart å være nesten tjuefem og fortsatt være på klassetur; slentre bakerst og prate om noe rart mens man overgir kontrollen over retning og mål til lærern - som i mitt tilfelle bare er fem år eldre enn meg. vi endte opp på en restaurant uten sjarm og drakk den beste iskaffen på måneder.



før en dag merka jeg at det begynte å lukte annerledes i byen.
det lukta kjøtt, søppel, kloakk og frukt, og det blåste en annen bris enn den sure vintervinden. jeg merker det når jeg går ut fra leiligheten - jeg har en liten gang før ytterdøra, og der er lufta helt annerledes. som en liten appetizer for den fantastiske dagen som venter utenfor.
den beste dagen i året er den første med bare tskjorte.

og jeg elsker the police, plutselig.

jeg har nøtter i skapet og is i magen, jeg har mange brune boots og noen skjørt. jeg gleder meg.

to call for hands of above, to lean on

jeg har vært i moské, eller masjid. det tok tid, jeg har vært syk lenge og hoster enda, men den siste dagen kom jeg i snakk med ann shafer, eller hooreyya. hun er amerikansk og flyttet til egypt for å teste om det var noe. det var ikke meninga å forandre alt, men så fant hun islam, en mann, og et nytt navn etter de vakreste kvinnene i paradis.

hun tok med meg inn på badet og vasket armer, ansikt, nese, ører, hodet og føttene. vi snakket om religion, hvordan ting er annerledes i egypt, der er religionen overalt og det er en selvfølge at man kan snakke om den. jeg satt bak dem i kvinnenes bønnerom, det var stille med mye pusting. etterpå drakk vi melk og så hverandre i øynene.



jeg fikk en sjekk i posten, den var mindre enn jeg hadde trodd men det var i hvert fall en sjekk. in other news, norge skylder meg fem tusen og det er fint i og med at jeg skylder mine skapere tredve.

da jeg våknet opp i går var det 17. mai, første dag med knallvær, tskjorte og legger. alle er solbrente sirka. det har vært en norsk helg, egentlig. fredag ble det lokale ølstedet union pool plutselig til sørpefylla for norske journalister i utlandet, det var morsomt.

lake swimming

en nettside jeg bruker ofte har tatt inn reklamefirkanter med hvithaier i full blomst som popper opp uannonsert. tror de at det får meg til å bli? hvem har lyst til å vente og la det estetiske inntrykket feste seg skikkelig, bare for å få se hvilken fantastisk bedrift som har valgt denne måten å kommunisere på? en gapende monsterkjeft med rader av tenner som jeg veit kan bite gjennom alt jeg er laget av; jeg vil ikke se det på en onsdag klokka tolv. eller fredag klokka sju.

that's SO new york

et lite bilde av en bitteliten detalj som er veldig new york.

i sted leste jeg dette, noe en annen skandinav i new york har skrevet om å være her.
om det folk snakker om ofte, når man kommer i snakk. og det man tenker på som er borte, som man aldri får sett på grunn av tid og forandring.

jeg lurer på hvor nyttig det er å mimre. om det gjør andre ting enn at man har det bedre fordi man blir glad for fine ting man har vært med på, som man kanskje hadde glemt eller gjemt. og om man hadde kommet på mye nytt hvis man hadde mimret litt mindre. eller om alt er knyttet sammen.

i dag morgest sto jeg opp skikkelig tidlig.
en god venn av meg fortalte meg om en tegneserie som handlet om en mann som vekte seg fem minutter før han måtte hver dag, sånn at han kunne sitte en stund ved kjøkkenbordet sitt.
han bare satt, tenkte, uten å lese, høre, snakke.

parklife

hun bak er amy, han foran var fantastisk.
jeg har herved offisielt skifta fremtidig hundetype:
fra svart labrador via brun boxer til svart, french bulldog. gjerne litt tjukk. sign me up!

the look on your face yanks my neck on the chain

om du vil, kan du høre på neko case, eller marissa nadler.
josé gonsález, sånn for gamle dagers skyld. det er noe med heartbeats som gjør det til en av de kanskje beste coverlåtene, tror jeg.

og så går det an å ha mimreminnestund med elliott smith. det er rart, for det er mange år siden elliott stakk kniver i seg selv og sluttet å eksistere. først nå tar jeg det innover meg, musikalsk sett. fra og med den dagen jeg fikk vite om hva han hadde gjort, så tenker jeg på ham hver gang noen fikler med en kniv. sant og teit, og kanskje litt emo.

baltimore er et fint sted å dra på ferie til, selv om man en av dagene våkner opp uten personlighet. jeg vet ikke helt om det hjelper å si fra, men jeg gjorde det, og etter å ha snakka litt om det så så vi to dokumentarfilmer om nerder. det hjalp plenty. den ene: darkon, om mennesker som liker rollespill. den andre: king of kong: a fistful of quarters, om noen som liker donkey kong ekstra mye. veldig bra, anbefales masse!

jeg har vært i akvarium. det er veldig morsomt å ta bilder av dyr, fordi kameraet mitt ser ut som et stort øye. når det i tillegg har blinkende fokuslys er det plutselig mange som tror at jeg snakker med dem, og som kommer bort for å svare, sånn som han over her.

ps. til ida: det kommer et bilde av et par haier under her; bare streite haier men den ene har litt tenner og sånn og lurer i skyggen, og så er det en silhuett av en hvithai. bare i tilfelle du får åpnet denne litt bildetunge bloggen borte i castroland.














































jeg har spist sushi med masse pepper på, og jambalaya med gammel pølse i.

i washington var jeg på scientologiprotest og ble mistenkt for å være i ledetog med tom cruise. sånn går det når man er vant til at alle demonstranter vet hvem hverandre er, og når man har slutta å gå med palestinaskjerf 24 timer i døgnet, og har klær uten hull i og mangler buttons. jeg slentret rundt og tok bilder av dem, og så begynte plutselig alle å ta bilde av meg, akkurat som en form for kommunikasjon det også. identitetsdokumentasjon og påfølgende heksejakt er en viktig del av scientologenes tokt mot alle som ikke er med på greia deres, og i hvert fall mot de som jobber imot verdensdomineringsprosjektet deres. jeg lo, knøyt skjerfet rundt ansiktet og dansa i rekke med dem og så var det greit.

vi feira st. patrick's day med noe som het noe så lite politisk korrekt som car bomb: et halvt glass guinness med et shotglass baileys som man slipper nedi det andre. idet det blander seg må man gulpe i seg hele greia kjempefort, før det begynner å smuldre. baltimore var også gåturer, et halvveis forsøk på å se det kvite huset, anarkistbål og whiskey i bakgården, noe kaffegreier og et skrapelodd som jeg ikke vant på. uhell i spill, hell i et eller annet annet.

i want you to feel something

if not love, hate will do





og etterpå, eller hvis du ville noe annet

hudson, we have a problem

kipt å høre til i curlinggenerasjonen når banen ser sånn ut

harlem om natta

fylla har skylda. kamera i lomma, hele tida.
dette er forresten ida, mari o., sigrun og martha.

jeg har te på pulten, og i enden av hver tepose er det en liten lapp, et lite flagg med tips & triks for livet. som om for å tillegge stereotype ideer om den filosoferende, balanserte tedrikkeren enda mer vekt.
haha, det hadde vært fint å knytta de samme lappene til andre drikker, for eksempel tequila eller absinth, eller ghb.


det er ikke sånn at man skal slette stygge bilder av seg selv.
jeg tror det hjelper på utviklinga som menneske, at man ser at man har mange ansikter. for da ser man kanskje skjønnheten i andres, også.

det er et steg tilbake for mitt forhold til menneskeheten hver gang noen unngår å legge merke til hvor fine mennesker er, at kropp er fantastisk og at det i timen ikke handler om at babyen er tjukk; det er et godt bilde.
jeg har det skikkelig fint på skolen, det føles ut som ren luksus å få bruke så mye tid på foto.
sveinung fotolæreren er en dyktig dude han, se på bildene hans gjennom uddu til høyre her.

etter

jeg er blid egentlig! og vinterblek. det skulle egentlig være litt lysere, mulig det er derfor jeg ser litt molefunken ut. av og til så vil håret noe annet. mulig det kommer et smilebilde senere; jeg er i hvert fall glad til.

før

time flies when you're an idiot

det er noe skarpt og noe som knirker i den japanske makrofadesen, men sånn ser det altså ut. firkantbilder og fiksing tar vi en annen dag.

nok med å være den pene dattra eller den stygge søstra, jeg måker meg selv utover bordet og det eneste resultatet er kaffeskjelven. jeg er ingen av delene, jeg er bare her, men nå er det nok?

i går fikk jeg tilbud om giftemål, nok engang, dette var fra et praktisk perspektiv. tiden går og går, kommer jeg til døra? hva er bak den, etcetera. og blir det bedre med m&m's til?

snart må jeg dusje, jeg vet ikke helt hvilken font jeg liker best og nå skulle jeg ønske at jeg hadde boksekurs i ryggen.

en dag full av eksploderende ro.

(og foreldre, slappa, jeg har ikke gått av hengslene enda.)

det er først når jeg ikke gjør noe en god stund

og så gjør noe, at jeg merker hvor godt jeg liker å gjøre noe. innimellom føles det som om jeg har lært av det også, at kanskje neste gang så gjør jeg noe istedet for å late som om tid er noe som ikke eksisterer. i den overgangen så er det så mye energi som er samlet samtidig, og jeg får aldri nok av penn og papir og idéer som av og til blir sittende fast i alle de forskjellige, spesielle notatbøkene.

og så ville jeg skrive om følelsen du får når du endelig har brukt opp en fargeblyant som har vært i penalet siden barneskolen.

wild heart

"i was not going to be a stupid girl singer. i was going to be way more than that. "
stevie nicks

tror jeg har sett denne videoen tjue ganger i dag, så fin!
mye finere enn den studioinnspilte sangen den endte opp som.
hun bare sitter der backstage, synger omtrent helt uanstrengt. blir nesten gammel av å se på den, eller jeg blir ung på seint søttitall.

new amerykah

ting er annerledes i new york nå.
det er så bra å bo i williamsburg! bare kom og se.

det her er ikke døra mi, altså, det er døra til naboen til helene i east village. fin lapp bare.

i dag møtte vi journalistlæreren vår for første gang, han heter anders og jobber egentlig i lørdagsmagasinet til dagens næringsliv. vi hadde kritikkgruppe og det er lurt! anders var veldig flink til å tilpasse tilbakemeldingene til det nivået som de forskjellige i gruppa var på. han snakket veldig direkte til meg, og det tar jeg som et kompliment. jeg hadde feber da det var min tur til å få høre, men det var ikke bare derfor jeg ble rød i trynet. kul start.

det er veldig schizo vær akkurat nå, vår meg her og is og klabb og babb der. heldigvis fikk jeg fine votter i posten av farmor, selbuvotter og new york er en god kombo.

nå skal jeg spise mange amerikanske syketabletter og satse på at alt er vekk til i morgen.

a sky for shoeing horses under

fly og fint, fire fine filmer. naboen korset seg ved landing og jeg trakk på skuldrene, edru og flink. kofferten sto igjen i wien, ekspress-shopping for forsikringspengene i det verste regnværet. søkkblaut og fornøyd på irsk pub der de spilte utelukkende amerikansk collegerock fra midten av nittitallet. flytte, fikse, selge, sove lenge om morran. feste, laste, spise, vandre, kjøpe, kjøre. ny t-bane nå.

det er fint i den nye leiligheten i williamsburg. i går snødde det så en dame på gaten ropte "it´s christmas in february!". i dag regner det og jeg vil ikke gå ut.

jeg har kjørt turistbuss i fire timer uten tak i den kalde new york-vinden, fikk frostskade i trynet og noen fine bilder av bygninger.
jeg så robyn sin aller aller første konsert i usa, det var dødskult fra start til slutt! andre ting som kommer: the roots, feist, kimya dawson, dirty projectors og kanskje gemma hayes.

i kveld skal vi på amateur night at the apollo i harlem, der amatører får tjue sekunder til å imponere publikum som enten buer dem av scenen eller applauderer dem til å fortsette.
noen fortalte engang at ella fitzgerald dro til amateur night for å danse, men hun var så dårlig at hun fikk bare pepper. da var det noen som spurte om det ikke var noe annet hun kunne, og så begynte hun å synge. ta da

lærern min er morsom og døktig, jeg har fått tre fine trøndere i klassen og en del mennesker fra andre landsdeler som jeg liker.