the look on your face yanks my neck on the chain

om du vil, kan du høre på neko case, eller marissa nadler.
josé gonsález, sånn for gamle dagers skyld. det er noe med heartbeats som gjør det til en av de kanskje beste coverlåtene, tror jeg.

og så går det an å ha mimreminnestund med elliott smith. det er rart, for det er mange år siden elliott stakk kniver i seg selv og sluttet å eksistere. først nå tar jeg det innover meg, musikalsk sett. fra og med den dagen jeg fikk vite om hva han hadde gjort, så tenker jeg på ham hver gang noen fikler med en kniv. sant og teit, og kanskje litt emo.

baltimore er et fint sted å dra på ferie til, selv om man en av dagene våkner opp uten personlighet. jeg vet ikke helt om det hjelper å si fra, men jeg gjorde det, og etter å ha snakka litt om det så så vi to dokumentarfilmer om nerder. det hjalp plenty. den ene: darkon, om mennesker som liker rollespill. den andre: king of kong: a fistful of quarters, om noen som liker donkey kong ekstra mye. veldig bra, anbefales masse!

jeg har vært i akvarium. det er veldig morsomt å ta bilder av dyr, fordi kameraet mitt ser ut som et stort øye. når det i tillegg har blinkende fokuslys er det plutselig mange som tror at jeg snakker med dem, og som kommer bort for å svare, sånn som han over her.

ps. til ida: det kommer et bilde av et par haier under her; bare streite haier men den ene har litt tenner og sånn og lurer i skyggen, og så er det en silhuett av en hvithai. bare i tilfelle du får åpnet denne litt bildetunge bloggen borte i castroland.














































jeg har spist sushi med masse pepper på, og jambalaya med gammel pølse i.

i washington var jeg på scientologiprotest og ble mistenkt for å være i ledetog med tom cruise. sånn går det når man er vant til at alle demonstranter vet hvem hverandre er, og når man har slutta å gå med palestinaskjerf 24 timer i døgnet, og har klær uten hull i og mangler buttons. jeg slentret rundt og tok bilder av dem, og så begynte plutselig alle å ta bilde av meg, akkurat som en form for kommunikasjon det også. identitetsdokumentasjon og påfølgende heksejakt er en viktig del av scientologenes tokt mot alle som ikke er med på greia deres, og i hvert fall mot de som jobber imot verdensdomineringsprosjektet deres. jeg lo, knøyt skjerfet rundt ansiktet og dansa i rekke med dem og så var det greit.

vi feira st. patrick's day med noe som het noe så lite politisk korrekt som car bomb: et halvt glass guinness med et shotglass baileys som man slipper nedi det andre. idet det blander seg må man gulpe i seg hele greia kjempefort, før det begynner å smuldre. baltimore var også gåturer, et halvveis forsøk på å se det kvite huset, anarkistbål og whiskey i bakgården, noe kaffegreier og et skrapelodd som jeg ikke vant på. uhell i spill, hell i et eller annet annet.