backyard boogie

sånn ser det ut hvis man lener seg ut vinduet på stua mi, og ser til venstre. jeg har en bakgård som jeg bare kan se på, synd. det er bare landlady rotunno som kan være der, men hun bruker den ikke.

jeg har også en venn der på eksamensskrivedager, sånn som i dag. han får ikke henge med andre han heller, bare tusle rundt innesperret for seg selv. eneste forskjellen er at når han er ensom så uler han; når jeg er ensom så er jeg på internett.



og hvis eksamensskrivingen blir sånn at jeg må sitte våken hele siste natta for å bli ferdig, så har jeg i det minste selskap av alle fuglene som står opp i fire-femtida.

min, din, vår

fredag og klassetur til et museum for moderne kunst.
jeg kom sent, suste forbi mange bilder av kvinner som vasket gulv?
så fant jeg et par høretelefoner, og sto lenge og hørte på tredve år gamle telefonsvarerbeskjeder. det er noe spesielt fint med å høre folk snakke om new york for lenge sida, det er en stemning som også gjør at jeg liker litt gamle filmer herfra veldig godt.

etterpå gikk jeg og småpratet med en mann gjennom døråpningen, lavmælt og hyggelig var det. foran oss var et nytt rom med et rom i midten, det var laget av madrasser og jeg avsluttet passiaren, kippet av sandalene mine og klatret rett inn. alene innpakket i madrass blir det stille og dunkelt, feist spilte musikk i en tv og bilder fra 70-tallet hang på reip på madrassveggene.
etterpå fikk jeg besøk der inne av martha og solveig, det passa også bra.



da det var over gikk vi lenge i nye gater, i industri og solskinn og biltuting. litt rart å være nesten tjuefem og fortsatt være på klassetur; slentre bakerst og prate om noe rart mens man overgir kontrollen over retning og mål til lærern - som i mitt tilfelle bare er fem år eldre enn meg. vi endte opp på en restaurant uten sjarm og drakk den beste iskaffen på måneder.



før en dag merka jeg at det begynte å lukte annerledes i byen.
det lukta kjøtt, søppel, kloakk og frukt, og det blåste en annen bris enn den sure vintervinden. jeg merker det når jeg går ut fra leiligheten - jeg har en liten gang før ytterdøra, og der er lufta helt annerledes. som en liten appetizer for den fantastiske dagen som venter utenfor.
den beste dagen i året er den første med bare tskjorte.

og jeg elsker the police, plutselig.

jeg har nøtter i skapet og is i magen, jeg har mange brune boots og noen skjørt. jeg gleder meg.

to call for hands of above, to lean on

jeg har vært i moské, eller masjid. det tok tid, jeg har vært syk lenge og hoster enda, men den siste dagen kom jeg i snakk med ann shafer, eller hooreyya. hun er amerikansk og flyttet til egypt for å teste om det var noe. det var ikke meninga å forandre alt, men så fant hun islam, en mann, og et nytt navn etter de vakreste kvinnene i paradis.

hun tok med meg inn på badet og vasket armer, ansikt, nese, ører, hodet og føttene. vi snakket om religion, hvordan ting er annerledes i egypt, der er religionen overalt og det er en selvfølge at man kan snakke om den. jeg satt bak dem i kvinnenes bønnerom, det var stille med mye pusting. etterpå drakk vi melk og så hverandre i øynene.



jeg fikk en sjekk i posten, den var mindre enn jeg hadde trodd men det var i hvert fall en sjekk. in other news, norge skylder meg fem tusen og det er fint i og med at jeg skylder mine skapere tredve.

da jeg våknet opp i går var det 17. mai, første dag med knallvær, tskjorte og legger. alle er solbrente sirka. det har vært en norsk helg, egentlig. fredag ble det lokale ølstedet union pool plutselig til sørpefylla for norske journalister i utlandet, det var morsomt.