lake swimming

en nettside jeg bruker ofte har tatt inn reklamefirkanter med hvithaier i full blomst som popper opp uannonsert. tror de at det får meg til å bli? hvem har lyst til å vente og la det estetiske inntrykket feste seg skikkelig, bare for å få se hvilken fantastisk bedrift som har valgt denne måten å kommunisere på? en gapende monsterkjeft med rader av tenner som jeg veit kan bite gjennom alt jeg er laget av; jeg vil ikke se det på en onsdag klokka tolv. eller fredag klokka sju.

that's SO new york

et lite bilde av en bitteliten detalj som er veldig new york.

i sted leste jeg dette, noe en annen skandinav i new york har skrevet om å være her.
om det folk snakker om ofte, når man kommer i snakk. og det man tenker på som er borte, som man aldri får sett på grunn av tid og forandring.

jeg lurer på hvor nyttig det er å mimre. om det gjør andre ting enn at man har det bedre fordi man blir glad for fine ting man har vært med på, som man kanskje hadde glemt eller gjemt. og om man hadde kommet på mye nytt hvis man hadde mimret litt mindre. eller om alt er knyttet sammen.

i dag morgest sto jeg opp skikkelig tidlig.
en god venn av meg fortalte meg om en tegneserie som handlet om en mann som vekte seg fem minutter før han måtte hver dag, sånn at han kunne sitte en stund ved kjøkkenbordet sitt.
han bare satt, tenkte, uten å lese, høre, snakke.

parklife

hun bak er amy, han foran var fantastisk.
jeg har herved offisielt skifta fremtidig hundetype:
fra svart labrador via brun boxer til svart, french bulldog. gjerne litt tjukk. sign me up!

the look on your face yanks my neck on the chain

om du vil, kan du høre på neko case, eller marissa nadler.
josé gonsález, sånn for gamle dagers skyld. det er noe med heartbeats som gjør det til en av de kanskje beste coverlåtene, tror jeg.

og så går det an å ha mimreminnestund med elliott smith. det er rart, for det er mange år siden elliott stakk kniver i seg selv og sluttet å eksistere. først nå tar jeg det innover meg, musikalsk sett. fra og med den dagen jeg fikk vite om hva han hadde gjort, så tenker jeg på ham hver gang noen fikler med en kniv. sant og teit, og kanskje litt emo.

baltimore er et fint sted å dra på ferie til, selv om man en av dagene våkner opp uten personlighet. jeg vet ikke helt om det hjelper å si fra, men jeg gjorde det, og etter å ha snakka litt om det så så vi to dokumentarfilmer om nerder. det hjalp plenty. den ene: darkon, om mennesker som liker rollespill. den andre: king of kong: a fistful of quarters, om noen som liker donkey kong ekstra mye. veldig bra, anbefales masse!

jeg har vært i akvarium. det er veldig morsomt å ta bilder av dyr, fordi kameraet mitt ser ut som et stort øye. når det i tillegg har blinkende fokuslys er det plutselig mange som tror at jeg snakker med dem, og som kommer bort for å svare, sånn som han over her.

ps. til ida: det kommer et bilde av et par haier under her; bare streite haier men den ene har litt tenner og sånn og lurer i skyggen, og så er det en silhuett av en hvithai. bare i tilfelle du får åpnet denne litt bildetunge bloggen borte i castroland.














































jeg har spist sushi med masse pepper på, og jambalaya med gammel pølse i.

i washington var jeg på scientologiprotest og ble mistenkt for å være i ledetog med tom cruise. sånn går det når man er vant til at alle demonstranter vet hvem hverandre er, og når man har slutta å gå med palestinaskjerf 24 timer i døgnet, og har klær uten hull i og mangler buttons. jeg slentret rundt og tok bilder av dem, og så begynte plutselig alle å ta bilde av meg, akkurat som en form for kommunikasjon det også. identitetsdokumentasjon og påfølgende heksejakt er en viktig del av scientologenes tokt mot alle som ikke er med på greia deres, og i hvert fall mot de som jobber imot verdensdomineringsprosjektet deres. jeg lo, knøyt skjerfet rundt ansiktet og dansa i rekke med dem og så var det greit.

vi feira st. patrick's day med noe som het noe så lite politisk korrekt som car bomb: et halvt glass guinness med et shotglass baileys som man slipper nedi det andre. idet det blander seg må man gulpe i seg hele greia kjempefort, før det begynner å smuldre. baltimore var også gåturer, et halvveis forsøk på å se det kvite huset, anarkistbål og whiskey i bakgården, noe kaffegreier og et skrapelodd som jeg ikke vant på. uhell i spill, hell i et eller annet annet.

i want you to feel something

if not love, hate will do





og etterpå, eller hvis du ville noe annet

hudson, we have a problem

kipt å høre til i curlinggenerasjonen når banen ser sånn ut

harlem om natta

fylla har skylda. kamera i lomma, hele tida.
dette er forresten ida, mari o., sigrun og martha.

jeg har te på pulten, og i enden av hver tepose er det en liten lapp, et lite flagg med tips & triks for livet. som om for å tillegge stereotype ideer om den filosoferende, balanserte tedrikkeren enda mer vekt.
haha, det hadde vært fint å knytta de samme lappene til andre drikker, for eksempel tequila eller absinth, eller ghb.


det er ikke sånn at man skal slette stygge bilder av seg selv.
jeg tror det hjelper på utviklinga som menneske, at man ser at man har mange ansikter. for da ser man kanskje skjønnheten i andres, også.

det er et steg tilbake for mitt forhold til menneskeheten hver gang noen unngår å legge merke til hvor fine mennesker er, at kropp er fantastisk og at det i timen ikke handler om at babyen er tjukk; det er et godt bilde.
jeg har det skikkelig fint på skolen, det føles ut som ren luksus å få bruke så mye tid på foto.
sveinung fotolæreren er en dyktig dude han, se på bildene hans gjennom uddu til høyre her.

etter

jeg er blid egentlig! og vinterblek. det skulle egentlig være litt lysere, mulig det er derfor jeg ser litt molefunken ut. av og til så vil håret noe annet. mulig det kommer et smilebilde senere; jeg er i hvert fall glad til.

før

time flies when you're an idiot

det er noe skarpt og noe som knirker i den japanske makrofadesen, men sånn ser det altså ut. firkantbilder og fiksing tar vi en annen dag.

nok med å være den pene dattra eller den stygge søstra, jeg måker meg selv utover bordet og det eneste resultatet er kaffeskjelven. jeg er ingen av delene, jeg er bare her, men nå er det nok?

i går fikk jeg tilbud om giftemål, nok engang, dette var fra et praktisk perspektiv. tiden går og går, kommer jeg til døra? hva er bak den, etcetera. og blir det bedre med m&m's til?

snart må jeg dusje, jeg vet ikke helt hvilken font jeg liker best og nå skulle jeg ønske at jeg hadde boksekurs i ryggen.

en dag full av eksploderende ro.

(og foreldre, slappa, jeg har ikke gått av hengslene enda.)