et lite bilde av en bitteliten detalj som er veldig new york.
i sted leste jeg dette, noe en annen skandinav i new york har skrevet om å være her.
om det folk snakker om ofte, når man kommer i snakk. og det man tenker på som er borte, som man aldri får sett på grunn av tid og forandring.
jeg lurer på hvor nyttig det er å mimre. om det gjør andre ting enn at man har det bedre fordi man blir glad for fine ting man har vært med på, som man kanskje hadde glemt eller gjemt. og om man hadde kommet på mye nytt hvis man hadde mimret litt mindre. eller om alt er knyttet sammen.
i dag morgest sto jeg opp skikkelig tidlig.
en god venn av meg fortalte meg om en tegneserie som handlet om en mann som vekte seg fem minutter før han måtte hver dag, sånn at han kunne sitte en stund ved kjøkkenbordet sitt.
han bare satt, tenkte, uten å lese, høre, snakke.
5 comments:
Godt fotografert og sagt! Jeg likte jo spesielt det siste du skrev; å tørre og være alene kan det jo også beskrives som. Tørr vi egentlig det?
godt spørsmål! jeg tror det er en idé å prøve, i hvert fall.
Fine bilder du tar kaja... I Like! Gode minner :)
takk andreas!
gode minner er det flust av. :)
Eller sagt på en annen måte er det vel spørsmål om vi tør å gå i oss selv?
Være helt ærlig og kjenne på hva som er viktig og riktig for en selv? Og så leve etter det.
Jeg tror at dess mer en våger jo mer nødvendig er det med slike fem-minutt ved kjøkkenbordet.
Bildene dine får meg til å ønske meg en tur til NYC. Hvem skulle trodd det?
Post a Comment