det er noe skarpt og noe som knirker i den japanske makrofadesen, men sånn ser det altså ut. firkantbilder og fiksing tar vi en annen dag.
nok med å være den pene dattra eller den stygge søstra, jeg måker meg selv utover bordet og det eneste resultatet er kaffeskjelven. jeg er ingen av delene, jeg er bare her, men nå er det nok?
i går fikk jeg tilbud om giftemål, nok engang, dette var fra et praktisk perspektiv. tiden går og går, kommer jeg til døra? hva er bak den, etcetera. og blir det bedre med m&m's til?
snart må jeg dusje, jeg vet ikke helt hvilken font jeg liker best og nå skulle jeg ønske at jeg hadde boksekurs i ryggen.
en dag full av eksploderende ro.
(og foreldre, slappa, jeg har ikke gått av hengslene enda.)
1 comment:
Uten kommentar i(), siste linje, så hadde det nok vært mye grubling i Lillebergveien, ja.
Alle vet jo det: Når ord settes sammen i en rekkefølge, så gir de,oftest,en mening for leseren. Når de settes sammen i en rekkefølge som i all hovedsak er styrt av en forståelse bare skriveren har, så vil betydningen ikke kunne dekodes av leseren.
Og der er jeg nå...
Post a Comment